Fade Away

Aldri gi opp

  • Publisert: 12.11.2013, 18:56
  • Kategori: Tanker
  •  

    Alle har slike dager der det rett og slett er vanskelig å stå opp og "gjøre" noe. Man vil bare ikke. Man trenger ikke en gang å ha en grunn til det. Man vil bare ikke stå opp i dag. Man føler at tingene bare går for fort, og man vil gjemme seg i den trygge trygge sengen sin. 

    "No matter how you feel... Get up... Dress up... Show up.... And never give up..."

    Man oppdager at det vanskeligste er egentlig det å finne motet til å komme seg opp for så å møte opp. Om det så skulle være skole, jobb, eller hva enn du helst vil unngå. Bare det å møte opp er det viktigste. Etter det lar man bare tingene gå sin vei. La ting skje slik som de skjer. Ja, du øvde kanskje ikke på den prøven, den framføringen gikk kanskje ikke så bra, osv. Men du møtte opp! Du kom, og viste mot. Det kommer alltid en ny dag med nye muligheter! Det har iallefall hjulpet meg. Bare tanken på at det eneste jeg trenger å gjøre er å møte opp, så slipper jeg taket. Vet ikke hvorfor slike ting virker veldig appelerende og motiverende for meg. Men det får meg til å komme meg gjennom tunge dager. Jeg slipper taket. 

    Jeg vil derfor takke deg som dag etter dag reiser deg. Står på de sterke beina dine. Orker å møte opp selv om det er noe du absolutt ikke har lyst til. Holder oppe håpet om at én dag så vil ting snu seg, og det gjør de. Det er greit at du fortsatt ligger i sengen hver dag og ikke kommer deg opp. At du ikke vil, orker, eller kan. Det er greit at ting er slikt. Men prøv å slipp taket på det som stopper deg. Prøv å holde oppe motet. Prøv å smile en gang til. Det er nok å bare prøve, og det trenger ikke å gå bra. Men prøv!

     

    -Jade

     

     

  • Publisert: 12.11.2013, 18:56
  • Kategori: Tanker
  • 4 kommentarer
  • Slik som jeg er nå

  • Publisert: 01.10.2013, 18:10
  • Kategori: Tanker
  •  

     

    Alt du har helt sikkert, er akkurat nå. Det betyr ikke "Til helvete med verden, jeg gjør hva jeg vil!" Det er bare dumt og egoistisk. Ja, du er summen av alt i fortiden din. Men det betyr ikke at du er den samme personen som du var da. Selve fortiden er borte, den eksisterer ikke lengre. Du er ikke hvem du vil være, ennå. Og det er ingen garanti for at du blir det heller. "Fremtiden" er bare en forlengelse av det du gjør nå. Fremtiden eksisterer ikke. Du eksisterer, og du vil eksistere. Ingen ting annet enn det gjelder. 

     snapshot2013092815blogg

    Jeg vil leve livet mitt slikt og bli sett slik jeg er nå, ikke som noe annet, eller at noe holder meg tilbake. Fordi for meg er det den virkelige meg. Jeg bærer fortiden min i meg, men slik eksisterer jeg i hvert øyeblikk.

     

    -Jade

     

     

  • Publisert: 01.10.2013, 18:10
  • Kategori: Tanker
  • 16 kommentarer
  • Sånne små tanker

  • Publisert: 24.09.2013, 18:50
  • Kategori: Tanker
  •  

     

    Har tenkt på noe en del en stund, og har kommet fram til en del også. Det at uansett hva du gjør så kommer du aldri til å forstå en person fullt ut, og vise versa. At menneskeliv i bunn og grunn ikke kan sammenlignes. Derfor vil det også være personer som hater, av logiske eller ulogiske grunner. Det at det eneste man egentlig kan gjøre er å akseptere for så å fortsette med sitt eget liv. 

     

    -Jade

     

  • Publisert: 24.09.2013, 18:50
  • Kategori: Tanker
  • 16 kommentarer
  • Du er universets midtpunkt uansett hva

  • Publisert: 10.08.2012, 00:04
  • Kategori: Tanker
  • Nå akter jeg fortelle noe som man kanskje ikke tenker over så alt for ofte. Det kan vel ansees som en slags trøst. Selv synes jeg det er både at det er ganske fint og stort å tenke på. Det kan være litt vanskelig å forstå, så jeg skal prøve å forklare det så godt jeg kan. 

    Det er sikkert mange som har spurt seg selv eller andre om hvor universets senter er. Det høres kanskje utrolig rart ut, men det er faktisk overalt. Dette er kjent som det kosmologiske prinsipp. Uansett hvor du er i universet så vil ting sees ut som om de flytter seg fra deg. At det strekker seg ut i samme takt, altså samtidig. Det strekker seg ut, men ikke som en ballong hvor alt er inni ballongen og at det er et midtpunkt. Det er kanskje noe av det de første tenker. Det er heller slik som om at vi satt på overflaten av en ballong. Hvis du hadde tegnet flere prikker på den, for så å blåse den opp, ville alle prikkene bevege seg bort fra hverandre i samme takt. Altså, på overflaten av en ballong så er det ikke et senter.

     

     

    Du kan f.eks se på disse to bildene. Bildet til høyre viser fortiden, og bildet til venstre viser ting slik det er nå. Du kan velge ut en prikk fra den høyre sirkelen, la oss si at du er på den og du vil måle hvor alle tingene beveger seg bort fra deg. Hvis du hadde sett for deg at du hadde dratt den prikken over den på siden, og de andre prikkene hadde fulgt med osv, så hadde du fått et bilde som lignet på det til venstre. Derfor er det slik at uansett hvilken prikk du flytter over en annen på siden, så vil den så blir sentrumet.

     

    Så hvis du tenker på noen gang at du ikke er viktig og at du ikke betyr noe, se heller opp på himmelen og tenk på dette: Uansett hvor du er, eller hvem du er, eller hva vennene dine eller foreldrene sier til deg, eller om du føler deg verdiløs, så er du vitenskapelig bevist universets midtpunkt. Jeg personlig synes at det er en stor trøst når man føler seg alene. Håper at det også kan være en trøst for deg! 

     

    - Jade

  • Publisert: 10.08.2012, 00:04
  • Kategori: Tanker
  • 0 kommentarer
  • hits